Et spørsmål som ofte dukker opp når man skal kjøpe seg peis eller vedovn er hvilket materiale man skal velge. La oss først slå fast at både stål og støpejern egner seg godt til produksjon av ildsteder. Ildstedet markedsfører noen av verdens ledende produsenter av både stål- og støpejernsovner og basert på erfaringene vi har med disse skal vi forsøke og objektivt forklare forskjellene.
Støpejern har vært brukt av ovnsprodusenter i flere hundre år fordi støpejern har ekstremt gode egenskaper til å motstå varme og endringer i temperatur uten å ta skade. Derfor brukes også utelukkende støpejern til produksjon av bilmotorer. Støpejern får ikke glødeskall og delene deformeres ikke, selv etter lang tids bruk. Det sikrer at for eksempel dører kan lukkes like godt etter mange års fyring. En ovn av støpejern lever lenge. For eksempel tilbyr den norske produsenten Jøtul en utvidet delegaranti, hvor alle deler i ovnen kan leveres opptil 10 år etter siste produksjonsdato. En støpejernsovn veier normalt sett litt mer enn en stålovn og tar dermed litt lengre tid å varme opp. Til gjengjeld holder den vesentlig lengre på varmen når den har blitt varm.
Stålovner har over de siste tiårene kommet mer og mer på markedet. Tilgjengeligheten og kvaliteten på laserkuttere, sveiseroboter og mulighetene for automatisering har gjort stål til et attraktivt og egnet materiale å produsere i. Det er kostnadseffektivt å gjøre modifiseringer på, i og med at man ikke har noe formsett å ta hensyn til. Dette gjør at man enkelt holder følge med raske endringer i interiørtrender, hvilket de danske designovnene. Produktene til Scan bærer tydelig preg av. En stålovn blir raskt varm og er ofte konstruert med en ytre og en indre vegg. Med dette oppnår man konveksjon som ofte gjør at man kommer tettere på brennbart materiale.
Stål kommer i forskjellige kvaliteter og tykkelser, hvilket er noe man bør være oppmerksom på før man gjør et endelig valg.