|
Denne oppføringen gjelder for installering av eldre ildsteder uten dokumentasjon og monteringsanvisning. Retningslinjene kan benyttes ved reinstallering av gamle ovner, i første rekke ovner fra før 1940 som er definert som bevaringsverdige. Ovner produsert før 1.7.1997, men etter 1940, kan kun tas ned og settes opp igjen i samme bruksenhet, av hensyn til krav om begrensning av partikkelutslipp. |
Tilkobling til skorstein
Generelt.
Et frittstående ildsted knyttes til en skorstein med et røykrør. Røykrørets tilslutninger må være tette. Hvis røykrøret er uskadd og ildstedet skal kobles til skorsteinen på tilsvarende måte som før demontering, kan man benytte det gamle røykrøret om igjen, men ofte må man få lagd et nytt røykrør til ildstedet. Det er viktig å ha nøyaktige mål til røykrøret, både for lengder og for vinkel på eventuelle bend. Røykrøret bør gå litt på skrå oppover når det føres inn i skorsteinen. Dette er dels for å redusere varmebelastningen på motstående skorsteinsvegg ved hard fyring i ildsteder med kort røykgang, dels for å bedre trekken i ildsteder med lang røykgang. Røykrøret må gå helt inn til, men ikke stikke inn i røykløpet i skorsteinen.
Fastmurt røykrør.
Tidligere var røykrøret som regel murt fast i skorsteinen. Det kan man fortsatt gjøre, men det krever håndlag å mure godt rundt røret samtidig som man fester røret til ildstedet. Det kan bli utett, både fordi golvet kan riste litt og fordi skorsteinen får en høy varmebelastning rett ved røykrøret. Eventuell maling på skorsteinen kan bli misfarget og sprekke på grunn av temperaturen. Dersom man lager en hulkil i pussen rundt røykrøret, blir eventuell misfarging eller oppsprekking mindre synlig. Bruker man et kort røykrør som mures fast i skorsteinen, er det større fare for oppsprekking og utettheter enn om man bruker et røykrør med litt lengde og et bend eller to.
Røykrørsinnføring.
For å unngå fastmuring av røkrøret til skorsteinen med fare for oppsprekking og utettheter, bør man bruke en røykrørsinnføring, det vil si et fastmurt rør i skorsteinsveggen som røykrøret fra ovnen føres inn i. Røykrørsinnføringen må ha minst 10 mm større diameter enn røykrøret, slik at røykrøret kan bevege seg litt og det blir plass til et elastisk og varmebestandig tettemateriale mellom røret og innføringen. Som tettemateriale brukes vanligvis en tettesnor av glassfiber eller aluminiumsilikat. Eksempel på røykrørsinnføring i teglskorstein er vist i fig. 1 a. Med røykrørsinnføring kan man kone røykrøret fast på den aktuelle delen av en støpejernsovn og la ovnskittet herde før man stikker røykrøret inn i innføringen og monterer ovnsdelen. Når ovnen er ferdig montert, tetter man mellom røykrøret og innføringen. Elementskorsteiner har ofte egne detaljløsninger og produkter for røykrørsinnføring, og de må man i så fall bruke. Hvis skorsteinen er en to- eller tresjikts elementskorstein, må man uansett bruke røykrørsinnføring med flens tilpasset røykløpets ytterdiameter. Se fig. 1 b.
Avstand til brennbart materiale
Røykrør må ha en avstand på minst 300 mm fra ubeskyttet brennbart materiale eller være skilt fra det med en 100 mm tykk brannmur.
Røykrør bør ikke ha mindre avstand til brannmuren enn 100 mm, og må uansett ikke berøre brannmuren. Rektangulært eller kvadratisk røykrør må ha minst 100 mm avstand til brannmuren. Der røykrør går gjennom etasjeskiller eller vegg av brennbart materiale, må man mure eller støpe rundt røykrøret slik at røykrørets ytre flate ikke kommer nærmere brennbart materiale enn 230 mm, se figur 2. Røykrør må ha feieluke ved hvert bend og for øvrig der hvor det er nødvendig for at røret lett skal kunne feies.
Fig 1a. Teglskorstein, røykrørsinnføring og røykrør
Fig 1b. Eksempel på røykrørsinnføring i elementskorstein
Fig 2.